Frivillig enkelhet

Lavkarbo, moral og miljø

2012-02-01T17:56:00.002+01:00

Lavkarbo-dietten, eller -livsstilen, brer seg stadig. Noe av det virker logisk, men jeg må innrømme at mens det å proppe seg med bacon skal være sunt, og hevde at tre grove brødskiver med brunost og poteter til middagen er fy-fy, virker noe merkelig. Hva slags virkninger lavkarbo-trenden vil ha på befolkningen på lang sikt er ikke jeg den rette til å mene noe om, men hva slags virkninger den vil ha på jordkloden og resten av jordens befolkning - det mener jeg noe om! Og i dagens Aftenposten er det endelig noen som sier ifra! Hurra for Kaare R. Norum!

Dette er noe av det Norum skriver:

• Lavkarbokosthold er ikke bærekraftig. Karbohydrater er verdens viktigste matkilde. Om lag 60 prosent av all matenergi til jordens befolkning kommer fra karbohydrater, nemlig fra korn, poteter og andre rotfrukter. Dersom store deler av jordens befolkning skulle leve på et lavkarbokosthold, ville det bare bli nok mat til en fjerdedel!

• Lavkarbokosthold er økologisk galt. Det er misbruk av verdens dyrkbare jord: Et hektar jord kan fø 20–25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal produseres kjøtt og melk på samme areal. Det skal 200 ganger så meget vann til for å produsere en kg kjøtt enn for en kg potet. Om lag 80 prosent av alt korn som produseres i verden brukes til dyrefôr. Lavkarbo for mange kan føre til mer sult i verden.

• Lavkarbomat er som regel dyrt. Korn, poteter og rotfrukter er billige. Rike nordmenn kan betale for dyr mat som fløte, kjøtt, ost og smør, frukt og grønnsaker. Men fattige befolkninger må ty til billig matenergi. Det er vanligvis usunn søt og fet mat. Sukker og matoljer er billige å produsere og greie å lagre, transportere og selge. Frukt er dyrt; en kalori fra et eple er 50 ganger dyrere enn en kalori fra vegetabilsk olje.

• Lavkarbokosthold skader klima. Produksjon, foredling og omsetting av mat fører til utslipp av CO₂. Utslipp av CO₂ fra en kg hvete svarer til 0,2 kg, fra en kg svinekjøtt 4,5 kg, fra en kg ost, 10,7 kg og fra en kg storfekjøtt 17 kg CO₂. Lavkarbokosthold skader derfor klima langt mer enn et variert kosthold med meget poteter, grovt brød og andre vegetabilske matvarer.

Les hele artikkelen her!

I denne søte juletid

2011-12-01T09:43:00.004+01:00

Nå er den her igjen, adventstida med sitt kjøpepress og julegavestress. Leste i dagens avis at vi nordmenn kommer til å bruke 50 milliarder kroner ( ja, MILLIARDER!) på årets julehandel, en økning på tre prosent siden i fjor. Har noen hørt om finanskrise? Etter mine regnestykker (som kanskje ikke er av de mest pålitelige... Tall fører litt til en black-out i hjernen min.) betyr det at hver og en av oss skal bruke 10 000 kroner på julehandelen anno 2011! Tar man med i betraktningen at en god del av de fem millioner nordmenn er barn blir det svimlende summer på hvert enkelt voksent individ. Alt for å feire fødselen av en mann hvis fremste læresetning var, bortsett fra kjærlighet til Gud og vår neste, å leve et liv i fattigdom... Kanskje Jesus bare snakket om januar..?

Hvor mange nye ting trenger vi, egentlig? Og hvor mye av den haugen du sitter med sent på kvelden den 24.desember høyner livskvaliteten din? Mye av det du får ville du kanskje gjerne vært foruten... For ti år siden fantes det i et gjennomsnittlig svensk barneværelse 617 leker (og f.eks. all lego er da telt som EN leke ...), jeg tror neppe det er færre leker i et norsk barnerom ti år senere. Hvor mye øker tallet etter jul..?

Å hoppe av karusellen er ikke lett, iallfall ikke når man har barn man skal gi julegaver til. Det er ikke morsomt å komme tilbake til skole og venner etter juleferien og fortelle at man fikk hjemmestrikkede sokker, kinobillett og hobbymaterialer når resten av klassen utveksler synspunkter på de nye flatskjermene og spillkonsollene de fikk. Det skal sterk ryggrad til å være 100 % idealist.

Så hva kan man gjøre? Kanskje foreslå for voksne venner og familiemedlemmer at man dropper å gi hverandre julegaver? Eller man kan gi dem opplevelser istedet for enda flere ting. Kinobilletter, restaurant-besøk, massasje, hjelp til å rydde garasjen... Mulighetene er mange. Om man på død og liv vil gi noe mer konkret, hvorfor ikke gi bort noe du har laget selv? De aller fleste vil i dagens kjøpesamfunn sette pris på hjemmestrikkede votter eller hjemmebakt brød. Hvis du er en total katastrofe med hendene kan du velge med omhu hva du kjøper. Kanskje du vil handle produkter laget av folk i den fattige delen av verden hos Frelsesarmeen? Eller du kan handle kortreiste produkter på lokale messer? Prøv iallfall å unngå billig plast-juggel som ryker raskere enn du klarer å si "Denne varen har ført til kreftfremkallende utslipp i Kina"...

Hva barna angår får man prøve å være litt idealist og litt med på rotteracet. Gi gjerne opplevelser, men alle vet at skulle et barn sent på juleaften sitte der med kun kinobilletter, løfter om overnatting under åpen himmel og en hjemmestrikket genser ville det ikke være mye Glade jul for det barnet. De trenger noen "salighetssaker" som Astrid Lindgrens Madicken kalte det. Men prøv å handle ting som varer en stund og som du kan ha god samvittighet for å ha kjøpt -overfor både Moder Jord og din neste i "fjärran land".

Nøysomhet

2011-09-18T07:57:00.004+02:00

"Gammel fisker" Hans Heyerdahl (Digitaltmuseum.no)

Nøysomhet er et ord jeg liker. Av mange forveksles det med gjerrighet, men det er fullstendig feil. Nøysomhet er det motsatte av grådighet, og gjerrighet og grådighet har ofte en tendens til å gå hånd i hånd. Nøysomhet er å klare seg med akkurat passe. Ikke ta mer enn man trenger, bruke det man har og ikke la noe gå til spille - i respekt for naturen og andre skapninger.

Ingen har skrevet vakrere om nøysomhet enn Gabriel Scott. Jeg leste "Kilden eller brevet om fiskeren Markus" for første gang da jeg var nitten - og ble fullstendig bergtatt av denne vakre fortellingen. Siden har jeg lest den flere ganger, og den er like nydelig hver gang. I dagens grådighetskultur er den mer aktuell enn noengang. Om vi alle var like nøysomme og takknemlige som Markus ble det godt å være menneske.

"Men velstand er ikke alt her i verden, orden og flid er også verdier, for ikke å snakke om nøysomhet. Det er bare at orden og flid er mindre aktet på jorden enn velstand, at nøysomhet knapt nok blir regnet som dyd, men mere som et armodens kjennetegn som ikke vel anstår seg riktige folk. Det skiller imellom simpelt og fint, det smaker av husmann gud bedre, av vadmel og sirup og stomp og sild. Markus gikk også mest i vadmel, som luktet potteblått lang vei, og åt dertil dyktig med sirup og stomp, så også det hadde sin riktighet. Men sirup og stomp er også mat, om det enn ikke er fin mat, og en hytte er også et hus, om det enn er et lite hus."

Lykkelig er den...

2011-09-17T06:57:00.000+02:00

foto: Østfold museum

Jeg er så heldig at jeg hater å gå i butikker. "Å hate" er et sterkt ord man skal være forsiktig med å bruke, men det er ikke så langt fra sannheten i dette tilfellet. Skal jeg velge et annet må det bli "misliker sterkt". Jeg kan ikke tenke meg et verre sted å oppholde seg enn i et digert kjøpesenter, havner jeg på feil sted etter min død skulle det ikke forundre meg om det ligner mye på et slikt! Når jeg sier at jeg er heldig av den grunn er det fordi jeg da slipper alle fristelser de som "elsker" å ferdes på slike steder blir utsatt for. For det er en sannhet: at ting vi ikke har sett eller hørt om klarer vi oss utmerket godt uten, ja, vi aner ikke at vi behøver det før vi får se det!

Jeg blir også fristet til å kjøpe ting, det sitter et forbruksmonster (om enn et lite et!) og hvisker inntrengende inni hodet mitt noen ganger også. Det er de gangene jeg har sett en reklameannonse i en avis, eller de har vært så snille og lagt et såkalt "innstikk" i avisen - en fin måte å få prakket reklame også på de som har reservert seg mot den slags i den vanlige postutdelingen. Adressert reklame trodde jeg at jeg skulle klare meg uten - helt til jeg fant ut at med barn som vokser er det et stadig behov for nye klær, og å finne det man trenger i rett størrelse til rett tid hos Fretex (min egen hoffleverandør når det gjelder klær! Der kan forbruksmonsteret få utfolde seg fritt uten å etterlate anger! Bra for miljø, lommebok og mennesker i nød :) ) ikke alltid er like enkelt, ble svaret postordrekataloger! De er gull verdt når man hater, eller misliker sterkt!, å gå i butikker (med slitne og svette unger fra butikk til butikk på desperat jakt etter det de trenger kan jeg love at opplevelsen blir enda mer "fullkommen"). Men blar man litt i disse katalogene oppdager man mye man plutselig ikke kan forestille seg et liv uten ;) Løsningen på problemet: vent! Etter en stund har man som regel glemt det, eller man finner ut at det ikke var så fint allikevel og man blir glad for at man motsto fristelsen.

Her i den vestlige delen av verden har vi et enormt forbruk - av blant annet klær. Nettopp klær er en av verstingene når det gjelder framtiden for kloden vår. Store arealer brukes til bomullsdyrking for å mette vårt enorme begjær etter mer og mer klær - områder som istedet kunne vært brukt til dyrking av mat - i en verden der mennesker sulter. I tillegg kommer alle utslippene fra bomulls- og klesproduksjon, for ikke å snakke om den etiske siden ved at de som sørger for at vi til enhver tid skal kunne ha en garderobe som er "up-to-date" lever på en luselønn og arbeider fra tidlig morgen til sent på kveld...

En postordrekatalog sendte meg denne uken et lite ark - for du vet, det holder ikke å bare sende ut en katalog hver sesong, forbrukeren må minnes på at denne forhandleren finnes! "Et tilbud du ikke kan gå glipp av!", "Kjøp nå, betal om sju måneder!" (da har du garantert mer penger til rådighet, ingen fare, kom igjen og kjøp!), "Eksklusivt tilbud" (sendes bare til deg - og noen hundretusen til...) - ja, jeg har til og med blitt tiltalt som "En av våre beste kunder" - og da var det månedsvis siden jeg hadde handlet hos dem... Men tilbake til dette arket jeg fikk: "Pass på å høstrydde i garderoben! Ut med det gamle - inn med ny høstmote 2011!" sto det. Vi lever i sannhet i en gal verden! Jeg kunne ikke unngå å tenke på min gamle venn, Henry David Thoreau, som skriver i mesterverket "Walden":

"Ikke noe menneske har noensinne stått lavere i min aktelse fordi om det hadde en lapp på tøyet sitt. Jeg er overbevist om at folk er langt mer bekymret og påpasselige når det gjelder å kunne kle seg moderne, eller i det minste i nyvaskede og ulastelige klær, enn de er opptatt av å ha en renhårig samvittighet. Men selv en tøyrevne det ikke blir gjort noe med, er kanskje på langt nær så ille som det å ha mangelfull samvittighet."

Hvor mange i vår del av verden bruker et klesplagg til det blir utslitt? Ja, finnes det noen som endog er så gal at han eller hun fortsetter å bruke det også etter at det er utslitt??! Med en lapp på eller syr igjen flengen..? I såfall føler jeg meg ganske sikker på at vedkommende blir sett på som noe av en original, for slikt skal man ikke gjøre i dag! Vi har tross alt karret oss opp fra fattigdommen, og som min svigerfar sier: "Når fanten blir rik, blir han f... lik!". Jeg så for n'te gang på "Rasmus på luffen" igjen i går, og tanken falt meg inn mens jeg satt der og nøt av Allan Edwalls mesterlige skuespillerkunster og Astrid Lindgrens vidunderlige univers: De aller fleste av oss ville antagelig ha stolt mer på de to velkledde tyvene Lif og Liander enn på den lurvete, møkkete og loslitte Paradis-Oskar...

Det å kjøpe seg ting gir en lykkefølelse. En kort stund. Så går det over, og man må kjøpe seg noe nytt for igjen å få denne følelsen. Det blir en evig runddans og vi blir aldri mette. Vi må ha stadig mer og stadig noe nytt. Vi må bytte ut garderoben, vi må pusse opp kjøkkenet og vi må bytte partner. Ut med det gamle, inn med noe nytt! Problemet er at vi aldri blir varig lykkelige av dette, alt vi står igjen med er følelsen av tomhet...

Ikke noe menneske går rundt i en evig lykkerus alle sine dager. Men fornøyde mennesker kan kjenne på lykkefølelsen litt oftere enn de som hele tiden ønsker seg noe annet. "Hvis du ikke er fornøyd med det du har, ville ikke hele verden, om du eide den, kunne gjøre deg lykkelig," sa Lucius Annaeus Seneca. Det er morsomt med noe nytt av og til, men vi må ikke gå i den forbruksfellen at vi tror at det vi har ikke er godt nok og at lykken ligger i å bytte det ut med noe annet!